Min største helt, hvem er egentlig det? - Det aner jeg virkelig ikke. Helt ærlig så tror jeg ikke det finnes noen som er slik vi vil karakterisere en typisk helt. Jeg synes helten fremstilles som alt for umenneskelig, og dermed nekter jeg å tro at noen kan være så gjennomgående god, hjelpsom og perfekt som den såkalte helten.
Derimot syns jeg det er mange vanlige mennesker som fortjener slik ros, de såkalte hverdagsheltene. Det er de menneskene som alltid er der og stiller opp. De som alltid har tid til andre, uansett hvor mye de skulle ha gjort selv. På mange måter ligner disse menneskene på litteraturens helter, men det som skiller dem er kanskje det at de faktisk er som alle andre, sånn når alt kommer til alt. (Bortsett fra at de har en utrolig evne til å ta seg av andre da, så klart!) Det er mange slike mennesker jeg ser opp til. En av dem er en av mine aller beste venner, Berit, eller min bedre halvdel som jeg bruker å kalle henne. Hun er et stort forbilde for meg, og det som kommer nærmest det jeg vil kalle en helt. Hvorfor? Fordi hun alltid sprer sitt gode humør. Hun nekter å gi opp hvis det går litt tungt, og jeg vet at hun kommer til å gjøre noe stort en gang. Uten henne hadde jeg vært ganske bortkommen, for å si det sånn ^^
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Velskrevet tekst som forteller noe om ekte vennskap - så heldig Berit er som har en venn som deg:) Og fine refleksjoner rundt heltebegrepet - enig i at det er mer komplekst enn hva vi pleier omtale det som.
SvarSlett